![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMGOzy2ipRgt2XchtqoSmh_gpomm3u82Yf3Gv8-XIquEoqrPatlZtL-W95X6t4tfWzhubQtyJzkIchJ-7Z42u-Cd6LZWnpDUgsvoMNF9FJrHIMzeNwRAFweFPBojn6mAE_wr1EpDjTOlw/s400/skann0001.jpg)
For nøyaktig 27 år siden lå jeg på sykehuset i Tromsø og hadde nettopp født min eldste sønn.
Tankene var mange,og takknemligheten over å ha fått en perfekt sønn var stor.
11 mndr tidligere hadde jeg abortert i 5 mnd,to tvilling-gutter,og dette nye svangerskapet var tøfft fra dag en.
Blødninger,flere uker sengeliggende,bekkenløsning og redsel for at det skulle gå galt.
Mammas gutt ble født 3 uker før termin,var 51cm og 3670 gr.Helt perfekt,nydelig og vår egen.
I dag er han pappa til to skjønne gutter,og lille prinsessa som ble født for noen dager siden.
Men fremdeles er han mammas gutt,og kommer bestandig til å være det.
Klæm fra ei stolt mamma og bæstemor :-)
Grattis med mamma-jubileum :-)
SvarSlett